SV og regjeringens budsjettforlik skaper usikkerhet om viljen til å satse på solkraft i Norge 

Budsjettforliket for 2025 mellom regjeringen og SV ble presentert søndag 1. desember.  

For solbransjen er det svært skuffende og overraskende at SV ikke følger opp sine tidligere års budsjettforlik og stortingsvedtak om bedre rammebetingelser for sol på bygg og bakke. Forslaget til statsbudsjett fra regjeringen inneholdt svært lite konkrete tiltak eller planer som vil bedre lønnsomheten og fjerne barrierer for lokal energiproduksjon. Utover delingsordningen for solkraft i næringsområder, er det svært lite i statsbudsjettet som vil bidra til å øke utbyggingen av solkraft i Norge, selv om regjeringen ligger langt bak sitt eget mål om 8 TWh solkraft innen 2030. 

Når SV nå danner flertall med AP og SP for et statsbudsjett som ikke følger opp solpakken som ble vedtatt ifbm revidert statsbudsjett for 2023, skaper det usikkerhet om myndighetenes vilje til å satse på solkraft i Norge. 

I budsjettforliket for 2025 er det bra at det det bevilges 250 millioner ekstra til ENØK-tiltak i bygg og Enova, og at regjeringen og SV skriver at ENOVA «i større grad støtte moden teknologi og tiltak i modne markeder for å sørge for raskere bytte til nullutslippsløsninger.» Solenergiklyngen legger til grunn at formuleringen også er en føring for økt satsning også på lokal energiproduksjon og solenergi på bygg. Men, vi oppfordrer Energi- og miljøkomiteen til å understreke det i sin budsjettinnstilling. 

I tillegg er det nå svært viktig at Energi- og miljøkomiteen gjentar at 8 TWh målet skal nås, og Stortinget understreker at arbeidet med å fjerne barrierer og legge til rette med bedre rammebetingelser for lokal energiproduksjon fortsetter. Dette vil bidra til å fjerne usikkerheten for satsingen på solkraft i Norge som er skapt av budsjettforliket mellom SV og regjeringen. 

Ett lyspunkt i budsjettforliket er en milliard kroner ekstra til klima- og energiomstilling i industrien. I tillegg slås kravet om at minst 40 prosent av CO2-kompensasjonsordningen øremerkes energieffektiviserings- og klimatiltak fast. Det skal gi investeringer og grønn omstilling.  Nærings- og industriområder er spesielt godt egnet for solkraftanlegg på store tak, med muligheter for å høy egenbruk av strømmen som blir produsert. I tillegg vil den kommende delingsordningen for næringsområder gjøre det mer attraktivt å bygge ut solkraft og etablere lokale energisamfunn med produksjon, deling og lagring. Solenergiklyngen mener derfor at lokal energiproduksjon, lagring og styring bør være en integrert del av klima- og energiomstilling i industrien. Konkret betyr det blant annet at når det nå skal gjøres endringer i forskrift om CO2-kompensasjon så må lokal energiproduksjon inkluderes i den. 

For spørsmål kontakt vår næringspolitiske direktør: Dag Tore Seierstad, dagtore@fornybarutvikling.no