Energikommisjonens rapport – et solskille i norsk energipolitikk

Solenergiklyngen mener at nå må regjeringen og Stortinget raskt følge opp med å legge til rette for solkraft på bygg og bakke i Norge i stor skala. Les rapporten til Energikommisjonen: NOU 2023: 3 Mer av alt – raskere.

Energikommisjonen fastslår at enormt mye strøm kan spares og energi produseres i folks boliger og i bygg frem til 2030. Solkraft løftes fram som en sentral del av dette. Dette er den raskeste veien til en betryggende kraftbalanse, og det gir også mer strøm raskere enn kontroversiell ny vind- og vannkraft. Energikommisjonens anbefalinger viser at regjeringen og Stortinget nå må gripe en helt unik mulighet til å satse på massiv energieffektivisering og lokal energiproduksjon i bolig og bygg, og bakkemontert solkraft.

• Energikommisjonen anbefaler flere viktige grep for å få rask ut bygging av solkraft i Norge i kombinasjon med energieffektivisering:
  • Et nasjonalt energieffektiviseringsløft i bygg frem til 2030, som også inkluderer egenproduksjon (sol og varmepumper) og lagring av energi.
  • En forpliktende plan med tydelige mål og delmål for ulike bygningskategorier, der alle virkemidler må tas i bruk: økonomiske, regulatoriske og pedagogiske
  • At det utarbeides en strategi for solkraft på bygg, som omtaler innpassing i kraftmarkedet, byggesaksbehandling, og fremtidige krav om solkraft på nye og rehabiliterte bygg. Strategien må ses i sammenheng med oppgradering av eksisterende bygg. Et flertall i kommisjonen mener strategien må legge til rette for områdeløsninger.

Energikommisjonens hovedkonklusjoner

Kommisjonen mener at Norge kan unngå kraftmangel i nær fremtid. Norge kan fortsatt ha overskuddsproduksjon i 2030, men da må det handles raskt. Løsningen er å møte forventet vekst i kraftbruk med en spisset satsing med ny kraftproduksjon og energieffektivisering frem mot 2030.

Kommisjonen har kartlagt følgende mulighetsrom for kraftbruk, produksjon og effektivisering frem mot 2030:

• Vekst i kraftbruk er på mellom 21 og 35 TWh
• Økt kraftproduksjon, med potensial på:
  • 5-10 TWh ny vannkraft
  • 5-10 TWh ny vindkraft på land
  • 5-20 TWh ny vindkraft til havs
  • 5-10 TWh ny solkraft
• Energibruk i bygg kan reduseres i størrelsesorden 15 til 20 TWh.
• Det kan produseres 6-11 TWh mer omgivelsesvarme med varmepumper.
• Det kan produseres 2-4 TWh mer fjernvarme.

Et nasjonalt sol- og energieffektiviseringsløft anbefales

Energikommisjonen konstaterer at det er realistisk med energieffektivisering i størrelsesorden 15-20 TWh i bygg innen 2030 (sammenlignet med 2015-nivå).

Utdrag fra kommisjonens anbefalinger for bygg og boliger:  

• Et nasjonalt energieffektiviseringsløft i bygg frem til 2030, som også inkluderer egenproduksjon (sol og varmepumper) og lagring av energi.
• En forpliktende plan med tydelige mål og delmål for ulike bygningskategorier, der alle virkemidler må tas i bruk: økonomiske, regulatoriske og pedagogiske
• At støtteordninger i Enova til tradisjonell energioppgradering må gjeninnføres (støtte til modne og velprøvde energitiltak).
• At det innføres tidsavgrenset investeringsstøtte – eller lån som kan ettergis som tilskudd – ved gjennomført oppgradering til høy energistandard i eneboliger og flerbolighus.
• At det utarbeides en strategi for solkraft på bygg, som omtaler innpassing i kraftmarkedet, byggesaksbehandling, og fremtidige krav om solkraft på nye og rehabiliterte bygg. Strategien må ses i sammenheng med oppgradering av eksisterende bygg. Et flertall i kommisjonen mener strategien må legge til rette for områdeløsninger.
• At det vurderes å innføre krav om andel egenproduksjon av energi på nye bygg.
  

Energikommisjonens anbefalinger for bakkemontert solkraft:

• Det må legges til rette for etablering av nye, innovative kombinasjonsløsninger for arealbruk som f.eks. kombinasjon av karbonbinding med solenergiproduksjon.
• Etableringen av slike nye løsninger bør understøttes av offentlig finansiert forskning.
• Systemet for konsesjonssøknader for bakkemontert solkraft må forenkles, og kapasiteten til å behandle søknader må økes.
• Det bør vurderes om kommunene kan få delegert myndighet til å godkjenne bakkemonterte solkraftanlegg opp til en viss størrelse.
• De langsiktige rammebetingelsene, inkludert prinsipper for fremtidig skatteregime, må skape forutsigbarhet og bidra til at utviklingen kommer i gang raskt.
  

Solenergiklyngen mener at Energikommisjonen peker på rekke viktige grep som det haster med å få på plass. Marsjorden er allerede gitt med Stortingets enstemmige vedtak 548 våren 2022: «Stortinget ber regjeringen fjerne regulatoriske barrierer som hindrer lokal energiproduksjon, lokal energilagring og omsetning av energi mellom bygg.»

For solbransjen er de viktigste grepene som regjeringen må få på plass nå:

• Reguleringen av kraftsystemet og nettselskapenes ansvar, økonomiske incentiver og rettigheter bør raskt gjennomgås og tilpasses for å sikre samfunnsøkonomisk, trygg og rask innfasing av lokalprodusert solkraft, og tilstrekkelig nettkapasitet.
  • Områdeløsninger (Energy Communities) er viktig for å utnytte potensialet i næringsparker og boligområder for produksjon, deling og lagring av lokalprodusert kraft og dessuten gi økt forsyningssikkerhet:
    • Fjerne effektbegrensning (kW) for deling av lokalprodusert kraft
    • Endre den geografiske begrensningen for deling og nabolagring til områderegulering i henhold til kommuneplanens arealdel, slik at for eksempel en hel næringspark eller boligområde kan dekkes.
    • Tillate internnett for deling av lokalprodusert fornybar kraft, slik Sverige innførte 28. oktober 2021.
      
  • Videreføre Enovastøtten til solceller og inkludere batteriløsning og systemer for smartstyring av strøm fra solceller i Enovas støtteordninger for husholdninger, lokale energiområder og bedrifter.
  • Sette krav til lokalprodusert kraft i areal- og reguleringsplaner, og på nybygg og rehabilitering, gjerne etter mal fra RepowerEU
  • Nasjonalt fritak fra søknadsplikt for solkraftanlegg på bygg opp til samme maksstørrelse som støttes av Enova, dvs 20 kWp – unntak og meldeplikt gir tilstrekkelig mulighet for å reagere. Byggesøknad og håndtering av konstruksjonssikkerhet for solcelleinstallasjoner på tak kan være kostbart. Det bør utarbeides forenklede søknader for større bygg og en beste praksis. 
  • Byggteknisk forskrift (TEK) må støtte «behov for levert energi» fremfor eller på linje med «energieffektivitet». TEK bør følge EU-kravet (EPBD2) om «nesten nullenergibygg» med det samme beregningspunktet for energibruk.
  • TEK må revideres for å gjøre alle nye bygg og rehabiliteringer teknisk «solklare»- for å effektivt utnytte potensialet for solkraft på bygg og deling mellom bygg og eiendommer.